Bøker med kart kontra bøker med slektstre...

Det er ikke til å komme unna at noen av oss liker bøker med kart. Rent entusiastiske, kan vi bli. Men er vi like glade når det kommer et slektstre? 

Bøker med kart er jo ”et must” i fantasysjangeren. I Tolkiens ”Ringenes Herre” var dette så velutviklet, med egne landområdet, alvespråk og så videre. Tolkien gjennomførte dette så til de grader på detaljnivå at man må bare beundre kompleksiteten i det hele. Og alt annet føles noe uferdig, med noen få hederlige unntak.

Kart brukes også i dagens bøker, men kanskje ikke med den samme gjennomtenktheten som Tolkien?

Spørsmålet denne gang er imidlertid: Er vi like glade i bøker med slektstre?

Murakami er min! Hands off Litteraturhuset!

Jeg er livredd nå som Litteraturhuset i Oslo skal ha forfatteren Haruki Murakami på besøk. Jeg skjelver i buksene. Årsaken er selvfølgelig at jeg er redd magien skal ødelegges. Irrasjonelt? Kanskje.