Murakami er min! Hands off Litteraturhuset!

Jeg er livredd nå som Litteraturhuset i Oslo skal ha forfatteren Haruki Murakami på besøk. Jeg skjelver i buksene. Årsaken er selvfølgelig at jeg er redd magien skal ødelegges. Irrasjonelt? Kanskje.



Sauejakten
Jeg leste min første Murakami-bok i 1997-98. Jeg lest ”The wild cheap chase” eller Sauejakten som den heter på norsk. Siden har jeg kjøpt inn stabler med denne boken og gitt den bort til mennesker jeg har møtt på min vei gjennom livet, men bare de som ble funne ”verdige” denne fantastiske opplevelsen som en Murakami-bok er. Jeg har kanskje gitt bort 30 sauejakter. Den engelske utgaven, vel og merke.

Dersom du nå tenker at: Jeg har da aldri fått en Murakami-bok av deg, vel, da var du ikke verdig. (Sorry).

Åpnet dører
Murakami åpnet dører for meg. Gibli-studio sine animasjonsfilmer for voksne kunne bare komme til i et land hvor den japanske åndeverden er så nærværende. Murakami førte til mange, mange ting: Jeg begynte å lese Banana Yoshimoto og all annen oversatt japansk litteratur jeg kunne komme over. Dette brukte jeg siste del av 1990-tallet til. Det er jeg veldig glad for at jeg fremdeles gjør. Oversettelsene har dessuten blitt bedre med årene. Magi er det!


Magi
Resultatet av mange års Murakami-magi var at jeg reiste til Japan i 2008. Jeg er klar over at Murakami selv ikke bor der nå og at han til og med er funnet kontroversiell i sitt hjemland på grunn av sine beskrivelser av massakren i Mandchuria i 1938-39…

Men for meg er Murakami min. Hans univers er mitt. Jeg søker stadig tilbake til første side i Sauejakten og tenker: Jeg er klar! For en ny runde!

Jeg finner Murakami utrolig lettlest. Mange jeg møter sier at: Ja, dette er dyp litteratur. Jeg spør meg: Er det det? Dette er da helt normalt? Dette er da vel normalen for hvor god litteratur skal være?

Jeg mener dessuten å ha funnet den perfekte rekkefølgen for å lese Haruki Murakami sine bøker. Alle jeg finner verdige, blir kraftig oppfordret til å lese i denne rekkefølgen.

Sauejakten
Dans, dans, dans
Norwegian Wood
Trekkoppfuglen

Deretter novellesamlingene, Maratonboken, Kafka on the Shore og selvfølgelig hans siste: Elskede Sputnik.

Takk til Øystein som introduserte meg til Murakami. Evig takksam.