BLOGG: Du hørte selvfølgelig at General Franco betalte seg til seier i Melodi Grad Prix i 1968, da Cliff Richards Congratulations tapte med ett poeng mot den spanske "Lalala"? Omdømme er en noe som kan bygges, sier dagens kommunikatører. Man snakker om godt og dårlig omdømme.
For å lette begrepsbruken: Terra-kommunene (skal vedde på at de ikke er så glade for å bli kalt akkurat det), sliter litt med omdømme. Likeså et vannverk på Romerike.
Alle forsøker å ha godt omdømme. God troverdighet. Stor tillitt og autoriet. Jonas Gahr Støre kom lenge ut med godt omdømme. Etter attentatet på Serena Hotell i Kabul og sms-avsløringene knyttet til Tromsø-OL, slet Gahr Støre med sitt vanligvis plettfrie omdømme. Han ble mindre troverdig. Han skulle ha sjekket bedre først og kvalitetssikret sikkerhetsopplegget.
Det er alltid lett å være etterpå-klok.
Det er alltid lett å være etterpå-klok.
Nytt er det likevel at omdømme altså har skapt hodebry for verdens slemmeste diktatorer.
Okey. Du er diktator. Slem. Og sitter for deg selv, etter dagens grusomme gjøremål og tenker: Hvorfor liker de meg ikke? Hvordan skal jeg bli popis? Hvordan skal jeg bygge opp et bedre internasjonalt omdømme.
Og det er da man kommer opp med ideen: Å jo, jeg vil vinne Eurovisjonens Melodi Grand Prix…Da vil mine omdømme-problemer være en saga blott!
Det er ikke mange idemyldinger jeg gjerne vil være en del av. Men på akkurat denne skulle jeg ønske jeg var flue på veggen.
Det er som Shakespeare så klokt har åpnet sitt mest berømte verk medt: There is something rotten in the kingdom of Denmark...(eller Spania i dette tilfellet...)
Sjekk ut denne seriøse nyheten i gråsoneavisen Bergensavisen.
(Bloggen er tidligere publisert i regionalavisa Driva, Nordmøre, hvor jeg under frivillig tvang blogget i 2007.)
(Bloggen er tidligere publisert i regionalavisa Driva, Nordmøre, hvor jeg under frivillig tvang blogget i 2007.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar